Etter vi hadde fått hjem delebåten «Freccia del Gigglio» og funnet fremre foil og propell i Japan var neste utfordring å finne et gir.
Giret på «Freccia del Giglio» var et V-gir mens Ekspressen hadde H-gir. I tillegg skulle vi gjerne hatt en oljekjøler og aksling.
Vi hadde tidligere vært i kontakt med Stracuzzi, et skipsverft på Messina men fikk aldri kommet inn på verftet for å se hva de hadde. Vi prøver igjen og ved hjelp av Andrew fikk vi bekreftet at disse varene hadde de.

På ønskelisten hadde vi H-gir, oljekjøler, deler mellom girkasse og motor, samt aksling med flens. Vi forhandlet pris og endte opp med 26.000 euro for hele pakken. Bilder ble tilsendt, men vi turte ikke sende pengene uten å vite hva vi fikk. Oddvar var i tillegg sikker på at han kunne finne andre deler på verftet som han trengte. Så konklusjonen var klar: Vi må reise ned for å sikre oss deler og gjennomføre handelen.

Via kontakter fikk vi tilbud om å fly direkte fra Stavanger til Sicilia til en billig penge. Men hellet var ikke med oss denne gangen. En uke før avreise fikk vi beskjed at vi ikke fikk være med. Men avtalene i Messina var gjort og vi måtte snu oss rundt å finne alternativ reiserute til en overkommelig pris. Bergen- Roma var billigste flyreise men så ble det 6 timers togtur til Villa San Giovanni og båt over Messinastredet til Messina. Og hvilken båt? Jo, gamle «Ulstein Turbiner» bygget i Norge og godt kjent av Oddvar. I Messina fikk vi problemer med å finne B&B hotellet vårt, fant det til slutt og etter vi hadde arbeidet oss gjennom 3 kodelåser kom vi oss endelig i seng.

Avtalen var at vi skulle være på verftet kl. 10.00 neste dag. Men så kom kontrabeskjed. Oppmøte kl. 08.00 til en overraskelse. Frustrasjonen steg. Skulle vi igjen få problemer med å komme inn på verftet? Men alternativet var ikke dårlig. Vi ble invitert om bord på en hydrofoil ved navn «Eraclide», bygd i 2005 og som gikk i rutetrafikk, fikk komme opp på broen og hadde en god prat med skipperen. Men inspeksjon av reservedelene uroet oss. Vi fikk ny tid kl. 15.00 for møte på verftet. Vi surret rundt i Messina, rastløse og litt frustrerte men det var det ingen grunn til. Vi ble tatt vel imot.

Delen lå klar til inspeksjon men akslingen var ikke demontert enda. Helt fint, for da fikk vi med oss feste og koblinger. Oddvar var fornøyd med tilstanden på reservedelene vi hadde bestilt og gikk i gang med å lete etter andre ting han kunne bruke. Opp i båtene som lå i opplag, ned i motorrommet men dagen var gått og vi måtte komme tilbake neste dag.

Ny runde i «godtebutikken» til Oddvar dagen etter og i tillegg til det vi hadde bestilt på forhånd fikk vi med oss kjøler til gearboksen, oppheng til aksling, noen koblinger og eksosmanifoil, alt stammet fra «Albireo» en Supramar RHS 140 lik «Tyrving» til DSD .

Det ble en ekstra regning på 100.000 men veldig billig ifølge Oddvar. Verftet hadde kvotert en fornuftig pris på transporten til Stord, men med tilleggsutstyret ble jo frakten satt opp, kanskje litt mye men vi hadde ikke noe valg.

Dagen etter satt vi på flyet hjem og var veldig fornøyd med handleturen. Men skuldrene ble først senket 18. juni da alt var kommet vel fram til Oma Slipp. Italienerne var ikke så verst å handle med allikevel. En viktig handletur med hensyn til kostnader og fremdrift av restaureringsarbeidet med «Ekspressen»